Bokmålsordboka
blåblek, blåbleik
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blåbleik | blåbleikt | blåbleike | blåbleike |
| blåblek | blåblekt | blåbleke | blåbleke |
Betydning og bruk
blek og blålig
Eksempel
- en mager, blåblek kropp;
- et blåblekt lys